Hvordan bygge en merkevare fra bunnen av

Denne uken fikk vi i oppdrag å finne et tidligere innlegg/artikkel om digital markedsføring for så å oversette og forbedre det. Jeg har valgt å oversette Hiten Shah sitt blogginnlegg, hvor han forteller om hvordan Leo Widrich klarte å gjøre selskapet, Buffer, synlig. 

I løpet Leo Widrich sine første måneder som medstifter i Buffer, skrev han 2-3 gjesteinnlegg på blogger hver dag. Han startet i selskapet i januar 2011, og allerede i april var selskapet nevnt av over 100 bloggere. Ni måneder senere hadde de klart å få over 100 000 brukere. 

Det som Widrich gjorde kalles for innholdsmarkedsføring, kundeanskaffelse, ”gjorde ting som ikke skalerte”, men som bommet på det helhetlige bildet. På ni måneder hadde Widrich klart å gjøre Buffer til en meningsfull bedrift. 

Viktigheten av en merkevare

”Når du har klart å grave deg inn i folks underbevissthet har du klart å skape en merkevare.” 

Tenk over hvorfor Amazon er så lett å gå tilbake til. De har klart å snike seg inn i bevisstheten din. Hvor ofte har du tatt deg selv i at du går inn på Amazon når du skal kjøpe noe på nettet? Det er nærmest instinktivt å velge dem. 

På langsikt gagner dette dem bra. Når man er i folks tanker, er det mer sannsynlig at de snakker om deg til andre venner og bekjente. På denne måten sprer de merkevaren din. 

Det er akkurat derfor merkevarebygging er så viktig. Det sørger for at man kommer seg opp og frem, og ikke blir stående på stedet hvil. Shah foreslår to ting som er viktig for merkevarebygging: Nyskapningog repetisjon. 

Nyskapning handler om å holde seg original, skille seg ut og innovativ. 

Siden 1999har 37signals, i dag kjent som Basecamp, blogget om hva de gjør, hvorfor og hvordan de bygger firmaet sitt. På den tiden var det høyest uvanlig å gjøre. Ingen andre i bransjen hadde tenkt på å dele hvordan de jobbet, testet ting og samtidig konsulterte kundene sine. På denne måten ble de en pioner innenfor læring av SaaS (software as a service). 

Ved å dele sine idéer og prosesser fikk de et omdømme som et selskap som bidrar og hjelper andre selskaper med å komme på rett spor. Det endte med at de fikk over 200 000 følgere organisk uten å måtte betale noen for å markedsføre dem. 

Over tid tilførte de nye elementer i merkevaren sin med å lage en vitenskapelig tilnærming til lykke og produktivitet og samtidig som de hadde en radikal tilnærming til selskapets gjennomsiktighet. De var i stand til å holde seg oppdaterte og interessante og fikk det til å vare, fordi det kom fra et autentisk og ekte sted. For å bygge en merkevare kan du ikke bare snakke om hvor nyskapende dere er – dere må bevise at dere er det ved å praktisere det. 

For at andre skal bli bevisste på selskapet deres må du sørge for at du blir sett – mange ganger. Du må repetere deg selv for å sørge for at essensen av dere bli husket av andre. 

Viktigheten av innhold kan ikke bli understreket nok. Man kan nå ut på en rekke forskjellige måter, enten det er blant mennesker eller om det er å lage ulike variasjoner av innholdet ditt. Måten du velger å skalere det på er nøkkelen til hvorvidt du klarer å sette deg fast i folks minner. Widrich valgte å fokusere på kvalitet og gikk i dybden på ting. For eksempel hvordan man kan oppnå suksess på Twitter. Han sørget for å lage rundt 150 gjesteinnlegg om emnet, og til slutt ble Buffer ansett som det selskapet som hadde mest kunnskap om hvordan man gjorde det bra på Twiter. 

Gjennom Quick Sprout fikk de laget ulike annonser hvor de konsekvent brukte det samme ansiktet til å fronte selskapet deres. Enten de valgte sideannonser, bannere, profilbilder eller forsider. Ved å gjøre dette sørget de for at man klarte å gjenkjenne ansiktet. 

Et annet eksempel er AdEspresso, et digital markedsføringsfirma, hvor alle de ansatte har ansattbilder hvor de holder en espressokopp. Disse bildene går igjen på profilene deres i andre sosiale medier. ReadMe, har valgt å plassere ugle-maskoten sin overalt på siden deres. Grunnleggeren bak ReadMe sa at ”Våre kunder kjenner til Owlbert nå, men enda viktigere, så vet de nå at selskapet vårt skiller seg ut.”. 

Den beste måten å skape et varemerke på begynner med deg

 Når du starter på null, er det deg selv som er den beste merkevaren for selskapet ditt. Det er grunnregelen som har fått Jason Fried, Neil Patel og Leo Wildrich til å klare å bygge personlig merkevare samtidig som de har bygget opp bedriften fra ingenting. 

  • Nyskapingenbaseres på inspirasjonen du hadde da du startet selskapet ditt
  • Vær konsekvent med repetisjonfra en tidlig fase. Bygg på deg og din historie for å fange interesse.   

Om du klarer å gjennomføre dette, vil du klare å samle flere interessenter, og du vil feste seg til minnene deres og andres. Jo mer du repetere og skaper nytt innhold, jo større plass får du i bevisstheten deres. 

Før du vet ord av det vil folk tenke instinktivt på deg og bedriften din. Bare fordi de tenker på deg, vil du mest sannsynlig dele det med andre og vise produktet eller tjenesten din rundt. 

Det ligger mer bak merkevarebygging enn å dele ut gratis ting med logoen til bedriften din på. Du må lage en historie – legge lidenskap inn i det. Ditt produkt og selskap jobber for at kunden din skal oppnå mest mulig suksess. 

I dag eksisterer det mange hjelpemidler og produkter innenfor SaaS. For hvert oppdrag som må gjøres, finnes det en rekke ulike verktøy som kan fylle behovet. Til syvende og sist er det merkevaren din som differensierer deg fra andre. Ettersom det finnes en haug med selskaper i dag er enda viktigere enn noen gang å kunne klare å skille seg ut.       

OKR – Et system for fremdrift

Finnes det en fellesnevner for å skape en suksessfull bedrift? Svaret er JA. OKR er et system som flere kjente bedrifter anvender for å sørge for effektiv fremdrift. Systemet er ikke særlig utbredt i Norge ennå, så nå skal jeg fortelle deg om hvorfor du og din bedrift bør bruke det. 

OKR står for ObjectiveKey Results,og fungerer ved at man setter seg ambisiøse, konkrete og fokuserte mål. 

Objective handler om hva du ønsker å oppnå (det overordnete målet) 
Key results handler om hvordan du skal klare det (delmål).

Bilde hentet fra: https://www.labiotech.eu/inside-labiotech/implement-okr/

OKR i praksis

Disse målene kan du sette hvert kvartal, måned eller uke. På denne måten har du/bedriften sette konkrete mål som er enkle å følge. Et eksempel på en OKR er:

Objective: Ha en troverdig og velfungerende nettside innen 5. mai.

KR1: Nå 100 følgere på Instagram (5/10)

KR2: Få 2000 besøkende i løpet av eksamensperioden (5/10)

KR3: 20 Salg i løpet av eksamensperioden (5/10)

KR4: Fungerende nettside innen 5. mai (5/10)

KR5: Få 20 personer i en epost liste (5/10)

Etter hvert som man nærmer seg fristen for det overordnete målet, kan man endre tallene bak delmålene ut ifra hvordan du ligger an. Dersom delmålet går fremover kan du øke til for eksempel ”(7/10)”, og dersom det ikke har skjedd nok går du ned til for eksempel ”(3/10)”. Da ser man fort hvordan man ligger an til å nå det overordnede målet. 

Hvor kommer det fra?

OKR går tilbake til 1954 da Peter Drucker først snakket om ”managing by objective”. Selskapet, Intel, jobbet mye med MBO og grunnleggeren, Andy Grove, var med på å videreutvikle dette til OKR. En av medarbeiderne i Intel, John Doerr, tok med seg kunnskapene om OKR til Google da han ble investor i 1999. Google har brukt OKR siden da, og det er fortsatt godt i bruk. Her kan du lese mer om hvordan Google bruker det.  På videoen under ser dere John Doerr snakke om OKR og viktigheten av å sette “rikitge mål” for bedriften.

Why the secret to success is setting the right goal – John Doerr

Selskaper som bruker OKR

I dag er det flere store selskaper som bruker OKR; Facebook, LinkedIn, Netflix, Twitter og Spotify er noen. Zynga har uttalt at OKR fungerer bra for dem, og at det er en god måte for de ansatte å holde fokuset og holde seg til arbeidet sitt. Amazon bruker det for å unngå misforståelser internt og for å sørge for at alle vet hva de skal jobbe mot. 
Du kan lese om flere selskaper her

Bilde hentet fra: https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/#hva-er-okr

Hvorfor bruke OKR?

Karl Phillip Lund fra Inevo peker ut fire fordeler for å bruke OKR: 

  1. De viktigste målene i bedriften kommer til overflaten
  2. Alle i bedriften får vite hva som er viktig (95% av ansatte er usikre på bedriftens strategi, Harvard Business Review)
  3. Du får vite hvordan alle ligger an i forhold til målene
  4. Alle i bedriften vet hva som foregår

Om du vil vite mer om hvordan din bedrift kan komme i gang kan dere lese mer på siden til Inevo.

Er OKR noe du ville testet ut? Kommenter gjerne. 🙂

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/OKR

FRA EKSAMENSOPPGAVE TIL ET AS

Denne oppgaven er skrevet om nettbutikken “Brisen” , og er skrevet av Vetle Sørøy, Nives Medenhodzic og meg selv.

Marius Schafferer og Ola Olsen som lanserte nettbutikken Brisen gikk fra å ha lite erfaring til å ha en suksessfull nettbutikk på 30 dager. Det hele startet som en eksamensoppgave, men det endte med at de startet et AS og fortsatte nettbutikken. Konseptet var enkelt; jovialt og avslappet klesmerke, med fokus på ukomplisert design. Ved hjelp av kunnskap de fikk på høyskolen, god markedsføring av produktene og at de hele tiden utviklet seg ble tallene på ulike Key Results de hadde satt seg høyere. Til slutt viste deg seg at relativt enkle valg de hadde tatt under eksamensarbeidet skulle bety mye mer enn antatt for suksessen deres. 

Hvordan gjorde de dette?
For å få Brisen til å framstå som et autentisk og troverdig merke, valgte Schafferer og Olsen å bestille opp noen vareprøver fra Printful så de kunne ta bilder av produktene.

Printful tilbyr å ta bilde av produktene dine på ekte mennesker, men det ble konkludert med at det var best å ta produktbildene på egenhånd så de fikk mer eierskap over produktene. Nettverket deres spilte en viktig rolle da de skulle ta bilder. De fikk venner og bekjente til å stille opp som modeller, og på denne måten klarte de å få opparbeidet seg mye og bra innhold til sidene sine på sosiale medier. De tok også kontakt med bekjente som hadde et høyt antall følgere på sosiale medier, og spurte om de ville promotere produktene deres. Når en bruker har over 10 000 følgere på Instagram er det mulig å legge til en ”swipe”-funksjon som fører følgere rett til nettbutikken. Dette ga Brisen god respons.  

Schafferer og Olsen valgte å bruke Shopify som plattform til nettbutikken. Shopify er intuitivt, og det er lett å få hjelp underveis på både norsk og engelsk, så vel som man kan få god hjelp på YouTube. Til å begynne med hadde Brisen mange produkter på siden sin. Videre fant de fort ut av at det var bedre å ha få produkter man kan være fornøyd med enn mange produkter som man kun synes er helt OK.

Brisen valgte å benytte seg av Mailchimp da det korporerer svært bra med Shopify. Her fikk de satt opp velkomstbrev til nye subscribers, e-post til de som ikke har fullført handelen og nyhetsbrev. E-posten er interaktiv, så du kan klikke deg rett tilbake der du slapp. På denne måten blir de ikke glemt av kundene sine. Bonjoro ble også benyttet for å fange oppmerksomheten til kundene. Å sende en personlig videohilsen til de som meldte seg på nyhetsbrevet førte til at de ble en ”snakkis”, dermed fikk de mye reklame gjennom word of mouth.

Facebook Business Manager ble anvendt til å lage annonser til både Facebook og Instagram. Når man lager annonser i Facebook og Instagram er det en rekke ulike metoder man kan ta i bruk. Det er mulig å velge kun bilder, ”karusell”, video med mer. Brisen valgte å gå for videoannonser da det er dette som trekker mest oppmerksomhet fra potensielle kunder. Schafferer og Olsen brukte Facebook Pixel i Business Manager for å kartlegge rekkevidde, penger som ble brukt, eksponeringer og kjøp i nettstedet. Dette ga dem god oversikt over aktiviteten rundt nettstedet samt at de fikk et estimat på kostnadene sine. 

Hva fikk Brisen til å funke?

Et problem som mange bedrifter støter på i oppstartsfasen er å ha nok kapital til varelager. Dette er noe Brisen jobbet seg rundt da de benyttet seg av Print-On-Demand leverandøren Printful. Det ga Schafferer og Olsen muligheten til å fokusere mer på kundeopplevelsen og markedsføringen, noe som kom godt med. Printful tok ansvaret for å lage og sende produktene til kundene deres automatisk. Med denne ledige tiden de fikk brukte Schafferer og Olsen god tid på å utvikle innhold og kampanjer som ga et godt utbytte videre.

Siden forretningsmodellen kan sammenlignes med dropshipping så er det klart at markedsføring er noe av det viktigste for å få bedriften til å bli godt etablert. De gjorde en god jobb med å bruke nettverket sitt og deres kunnskaper om de forskjellige plattformene. De passet på å spore hver handling som ble gjort, for eksempel da de jobbet med microinfluensere, noe som ga de et tydeligere bilde på hva som fungerte og ikke med markedsføringen. Med dataen de fikk gjennom besøkende og med innholdet de skapte hadde de gode grunnlag for suksessfulle Facebook-kampanjer. Dette ble tydelig da de hadde en respektabel ROAS.

Når alt dette er sagt skal det også nevnes at noe som var en stor del av deres suksess var deres evne til å tilegne seg kunnskap om feltet selv om de ikke hadde noe særlig erfaringen fra før. Som Karl Philip Lund nevnte i en forelesning:

«Evnen til å tilegne seg kunnskap og raskt omdanne kunnskapen til handling er den ultimate konkurransefordel.»

Schafferer og Olsen gikk fra å ikke ha tidligere erfaring om nettbutikk bygging til å lage en troverdig og velfungerende nettsiden på veldig kort tid. Samtidig som at de gjorde forbedringer og utviklet seg underveis da de fikk ny informasjon eller kunnskap. Det var veldig inspirerende å få deres erfaringer delt opp punkt for punkt for å hjelpe oss med vår eksamensoppgave og nettside. Nå som mitt team og jeg skal gjennomføre den samme oppgaven ser jeg at mye av denne informasjonen er nyttig for oss fremover. 

Studenter som målgruppe

I den delen av digital markedsføring som kalles for sosial kommunikasjon i et bærekraftsperspektiv, skriver Oda, Malin og jeg om Bama. Oppgaven handler blant annet om å komme opp med fem ulike kampanjer for dem i tråd med FN’s bærekraftsmål. Vi fant fort ut at vi ønsket å rette kampanjen mot studenter. Målet med kampanjene våre er å få studenter til å handle mer bær, frukt og grønnsaker ved å gi dem 30% avslag. I tillegg til det vil også 2,- gå til Regnskogfondet for hvert salg.

Mange unge i dag uttrykker mye bekymring for miljøet. Det er kanskje ikke så rart når det er fremtiden vår det er snakk om? I disse teknologiske dager blir informasjon spredd raskere enn noen gang og vi kan få må oss alt som skjer rundt om i verden. Kanskje det er derfor vi er mer engasjert? Vi ser bilder og videoer hver dag av all elendigheten som finnes, det er ikke lenger noe man bare hører om.

1,8 milliarder mennesker er mellom alderen 10-24 år, og er med det den største ungdomsbefolkningen noen sinne. Innen 2030 skal FN’s bærekraftsmål være oppfylt, og dersom målene ikke blir nådd, er det vi som må ta støyten for det. Derfor er det viktig at vi begynner nå. Man må ikke nødvendigvis gjøre noe drastisk og snu om på hele hverdagen, men gjøre noen grønnere valg fra tid til annen.

Med dette i tankene tror jeg at kampanjen vi har lagt frem er et godt tiltak som går hånd i hånd med FN’s bærekraftsmål. Vi har hatt tre av målene i bakhodet mens vi laget kampanjen: nummer 3 “god helse”, 12 “ansvarlig forbruk og produksjon” og mål 15 “liv på land”. Om du vil lese mer om du ulike målene kan du trykke her.

Bilde fra: https://norad.no/om-bistand/dette-er-fns-barekraftsmal/barekraftsmalene/

Kilder:

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager/Kalender/Internasjonal-ungdomsdag

Refleksjonsnotat

I denne delen av kurset har jeg lært mye nytt. Det å sette opp en egen nettside og blogg, har jeg aldri tenkt på at jeg skulle klare selv. Etter mange timer på YouTube og mye prøving og feiling, klarte jeg å sette opp en nettside jeg kan være stolt av. Dette er ferdigheter jeg er sikker på at jeg kommer til å ha bruk for videre.

Å skrive innlegg har vært en lærerik del av kurset. På denne måten har jeg fått mye mer innsikt i hva emnet dreier seg om. Alle blogginnleggene som vi har fått i oppgave om å skrive har jeg opplevd som høyst relevante for kurset. Jeg gikk veldig ut av komfortsonen av det å dele et innlegg som jeg har skrevet med egne ord, og i det hele dele sine personlige meninger og syn på den måten.

Basert på det foreleser har fortalt og undervist om, har jeg blitt mye mer “våken” og opplyst om alle endringene som skjer i samfunnet som ellers hadde gått meg hus forbi. Jeg var på ingen måte klar over at teknologien har kommet så lang som den har gjort. Mest av alt var det nok tematikkene om lab-kjøtt og selvkjørende biler som gjorde mest inntrykk på meg. Jeg føler jeg har blitt mye mer kritisk, men også nysgjerrig på endringene rundt oss. 



Hvordan jeg jobber digitalt

I kurset jeg tar, digital markedsføring, har vi hatt et veldig greit opplegg hvor vi har fått temaer vi skal skrive om hver uke. Dette innlegget skal handle om hvordan jeg jobber digitalt for å holde meg oppdatert på hva som skjer rundt meg, men også hvilke plattformer jeg benytter meg mest av.

Blogging
Jeg blogger først og fremst fordi det er en del av faget, men jeg begynner å like det mer og mer for hvert innlegg. Å skrive blogginnlegg er å gå ut av komfortsonen, for min del. Ved å bli kastet ut i det har jeg blitt styrket faglig, fordi man får en helt annen forståelse av faget når man må skrive om det og publisere det – man tenker mye mer kritisk rundt temaene. Man må tenke på at man skal skrive innleggene så leserne henger med på alt sammen. Når jeg skal skrive innlegg på bloggen starter jeg må å finne ut hva innlegget skal innholde. Deretter lager jeg et “skjelett” av temaene jeg ønsker å knytte opp til oppgaven eller som jeg tror kan bidra. Etter hvert som jeg skriver klarer jeg da raskt å se hvilket av temaene som er mest relevante, og kan deretter luke ut det som ikke passet like bra som først antatt.

Hvilke plattformer bruker jeg?
For å holde meg selv relevant bruker jeg LinkedIn aktivt. Jeg begynte med LinkedIn for noen år siden, men har ikke blitt ordentlig aktiv før i år. Det er en god plattfom for å publisere egne innlegg og lese gode, faglige, artikler som andre har delt. LinkedIn er en ypperlig plattform til å promotere seg selv. Her kan du vise frem alt fra arbiedserfaringen din til faglige prestasjoner. Jeg anbefaler både venner og bekjente å bli en del av det fordi det er en genial måte å få oversikt over kontaktene sine på.

Ellers befinner jeg meg på Facebook. Jeg er ikke så aktiv på Facebook og skriver egne innlegg, men jeg leser det venner og “sider” poster for å holde meg oppdatert. Instagram er en annen plattform hvor man kan markedsføre seg selv godt, men mer på privaten. Jeg prøver å hoppe på Twitter-bølgen igjen, men er fortsatt ikke helt “der” ennå.

Hvordan finner jeg informasjon?
For å ha orden på sakene benytter jeg meg mye av GoogleDocs. Her samskriver jeg mye med medstudentene mine. Da er det lett å bla frem og tilbake i notatene sine og plutselig kommer man over noe som noen andre har fått med seg bedre enn deg.
Ellers er det viktig å sørge for å bruke pålitelige kilder som SSB, for eksempel.

Google Power Search

Google Power Search er det nettkurs for å lære seg å bruke søkemonitorene mer effektivt. Kurset består av korte videosnutter med forklaringer av Daniel Russell, som er Senior Research Scientist hos Google, og etter videoene får du små oppgaver relatert til det du har lært. Kurset er gratis og du kan ta det over så lang tid som du ønsker.

Jeg har nå tatt nettkurset og vil dele de tipsene jeg synes var mest nyttige. Med dette håper jeg at du også blir mer bevisst på hvordan du søkeoptimaliserer med Google.

  1. Filtrering av søk
    Det er nok mange av dere som kjenner til at man kan fargefiltrere bilderesultatene man får opp på Google, men var du klar over at man kan filtrere etter animasjon, ansikt eller fotografi? Hvis det er noe spesielt du er på utkikk etter, prøv å lage en kontekst i filtreringen din.
  2. Hvordan finne de beste søke-ordene
    Når man skal søke etter noe bør man unngå å bruke hele setninger. Tenk litt gjennom hva du vil finne ut av, og hvilke nøkkelord som er mest beskrivende. Dersom du fortsatt ikke finner det du søker etter, kan du prøve å finne beskrivende synonymer som går inn i konteksten. Google har kommet med en funksjon som heter Question Answering. Denne funksjonen klarer å svare på banale spørsmål som høyden på et fjell, eller lengeden på en elv.


  3. Rekkefølge på søkeord
    Det blir brukt et ganske godt eksempel i kurset; om du søker på WHO. Det første som kommer opp er da Verdens helseorgansisasjon, men om du putter in “The” foran, vil du få opp det britiske rockebandet, og dersom du setter “A” foran, vil du få opp karakterene fra barneboken til Dr. Seuss.
    Søkemonitoren har blitt så smart at den forstår emojis.
  4. Ulike søkemotorer
    Google har ulike søkemotorer om det er noe spesielt du er på utkikk etter. Du har Google Scholar hvor du kan finne fagartikler og akademisk lesesotoff, Google Patents hvor man kan søke opp ulike patenter og patentsøknader.


  5. Fjerne irrelevante søk
    Visste du at man kan fjernesøk som ikke er relevante for det du er ute etter ved å sette inn et minustegn? Hvis man for eksempel skal lage sjokoladekake, men er allergisk mot egg, kan man søke “Sjokoladekake -egg”. Da vil du få opp oppskrifter uten egg. Denne funksjonen finnes foreløpig ikke i Norge, men jeg håper den kommer snart.
  6. Google Images
    Denne funksjonen sørger for at du kan søke med bilder. Om du har et bilde at et sted, men ikke er helt sikker på hvor det er i fra, kan Images finne dette ut for deg. Den kan også klare å spore hvor bildenes opphav er fra. For å finne frem kan du søke opp “Google bilder”, så får du opp en side som ser sånn ut:


  7. Reliabilitet
    Man bør alltid ta sikte på at det finnes flere sider av en sak. Derfor bør man sørge for at man leser flere artikler om samme sak, for å være sikker på at den første artiklen ikke er partisk. Prøv å finne synonymer eller ordlegg deg på en annen måte for å finne

Buisness Model Canvas

Det finnes mange forskjellige måter å lage seg en forretningsmodell på. Boken skrevet av Alexander Osterwalder, Buisness Model Generation (2010), tar for seg verktøyet “Buisness Model Canvas”. I dette innlegget skal jeg forklare hvordan og hvorfor den bør brukes.

https://en.wikipedia.org/wiki/Business_Model_Canvas#/media/File:Business_Model_Canvas.png

DE NI ELEMENTENE

Buisness Model Canvas er en ryddig måte å sette opp en forretningsmodell på. Ved å bruke denne får du en oversikt over de viktigste tingene bedriften din burde tenke over. Det er ni nøkkelelementer i modellen:

1. Customer segments: Hvem er kundene dine? Det er viktig å finne ut hvem du vil rette deg mot – Er det kun én målgruppe, eller er det flere?

2. Value proposition: Hva er verdiforslaget ditt? Finn ut hvilket behov det er du prøver å tilfredsstille

3. Channels: Hvilke kanaler skal du bruke for å nå ut til kundene? Ut i fra hvem kundene dine er, må du finne ut hvordan du kan nå ut til dem best mulig – er det Facebook, TV, radio?

4. Customer relationships: Hvordan skal du klare å knytte bånd med kundene dine? Det er viktig å danne gode relasjoner til kundene sine enten det er gjennom ansikt-til-ansikt eller roboter. Fornøyde kunder vil komme tilbake og mest sannsynlig anbefale deg til andre.

5. Revenue streams: Hvordan skal du prise deg/tjene penger? For at bedriften skal overleve er du avhengig av å få inntekter. Man må finne ut hvordan du skal prise produktene/tjenestene dine, og eventuelt finne deg investorer.

6. Key resources: Hva trenger du for å komme i gang? Hva man trenger for å få satt i gang. Er det lokaler, råvarer, flere ansatte? Kan noen av disse gi deg et konkurransefortrinn?

7. Key activities: Hva er det som må gjøres for å få realisere produktet/tjenesten?

8. Key partnerships: Hvem kan hjelpe deg? Det er viktig å finne seg gode leverandører man kan samarbeide med.

9. Cost structure: Hva vil det koste deg? Kostnader er et veldig viktig punkt på planen. Man må sørge for at kostnadene ikke blir så store at man går i underskudd. Finn de største kostnadspostene og se om regnestykket går opp.

Når du har funnet ut av disse spørsmålene har du et godt utgangspunkt for hvordan du vil rette bedriften din. Det som er flott med denne modellen er at man hele tiden kan gå tilbake og rette på ting som kanskje ikke fungerer som man først hadde tenkt.
En forretningsmodell skal først og fremst lages for å hjelpe deg selv med å få struktur på planene dine, men kan også være ypperlig å vise frem til en potensiel samrbeidspartner eller investor. Det er mange som har valgt å ta i bruk dette verktøyet, blant annet Innovasjon Norge. Nedenfor ser du en liten videosnutt som presenterer de ulike punktene.

På innsiden av Facebook og Google

Tidligere denne uken ble det arrangert klassetur til Dublin. Hovedformålet med turen var å besøke Facebook og Google for å få et innblikk i hvordan de jobber.

Vi besøkte Google samme dag som vi ankom. Google har sitt hovedkontor i Dublin, og har spredt seg over åtte bygg i området som nå blir kalt “Google-ghetto”. Det kom tydelig frem at de er ute etter en leken arbeidsplass som er fylt av åpne lokaler, tillit og farger. Google har mye fokus på at mangfold og kultur når de ansetter. De er ikke nødvendigvis så opptatt av alt det akademiske du har gjort, men om hvem du er som person, og om hva du kan berike de ansatte og bedriften med. Bedriftskulturen var lagt opp til at det var lov til å prøve og feile, og å spørre hverandre om hjelp. I Google er det viktig å inkludere hverandre i arbeidet de gjør. Ved å jobbe på kryss og tvers klarer de å komme opp med nye løsninger som man kanskje ikke hadde kommet opp med om man kun jobbet innenfor sin egen avdeling.
Jeg fikk et veldig godt inntrykk av arbeidsplassen og de ansatte, og det kan absolutt være et selskap jeg kunne tenke meg å jobbe i.

Dag to var innom Facebook. Mange av oss husker kanskje den tiden hvor Facebook handlet om å “poke” hverandre eller spille FarmVille. Den tid er forbi – I dag eier Facebook flere av de store plattformene som Instagram, WhatsApp, Messenger m.m.. Det jeg satt igjen med etter dagen på Facebook er at det er så mye mer enn bare en nettside; Facebook er et helt økosystem. Man kan se dette når man begynner å tenke over hvor mye av dagens markedsføring som skjer på Facebook og Instagram. Nettaviser når i dag majoriteten av leserne sine gjennom Facebook heller enn på sin egen nettside. Derfor har Facebook laget ulike kurs man kan ta for å få autorisasjon på at du kan Facebook-markedsføring.
Vi kan også ta en titt på Instagram og se hvordan Instagram Shopping har blitt veldig stort for butikker over hele verden – Dette kommer de nok til å bygge videre på.

I Facebook er arbeidsdagen ganske fri. Du kan legge opp dagen akkurat sånn som du selv vil så lenge arbeidet blir gjort i tide. Likt som Google, har Facebook også lagt til rette for en gøyal og åpen arbeidplass. De hadde blant annet et eget rom for Oculus VR, som vi var så heldig å få lov å prøve.

Alt i alt sitter jeg igjen med et kjemegodt inntrykk av begge selskapene – og selvfølgelig byen, Dublin! Gjennomsnittsalderen på de ansatte er under 30, så det er et ungt arbeidsmiljø der. Jeg vil anbefale dere å søke om du synes dette høres gøy ut.

Filterbobler og ekkokammer

Man tenker kanskje ikke så mye over hva slags innhold det er som dukker opp feeden sin i sosial medier. I følge Facebook, bruker en nordmann i gjennomsnitt litt over fire timer på skjermtid hver dag, og vi bruker i gjennomsnitt 1,7 sekunder på hvert innlegg.

En filterboble sørger for å tilpasse innholdet du får opp basert på hva du liker å se på/lese. Algoritmene klarer å plukke opp et mønster basert på hvor du trykker deg inn, eller stopper å scrolle. Konsekvensen av en filterboble er at man kun får opp poster som støttet det som du allerede er enig i.
Om du er veldig engasjert i politikk, for eksempel, og kun leser innlegg og kommentarer som støtter opp under det du selv mener, vil algoritmene sørge for å lage deg et ekkokammer med kun den typen innhold. Dette er skummelt med tanke på at tankene dine slutter å bli utfordret. Dersom vi slutter å bli utfordret, vil vi slutte å tenke kritisk, som igjen vil føre for at vi tar det vi leser for god fisk. Da vil vi leve i et uopplyst, trangsynt samfunn – som er noe av det farligste som kan skje. Når vi mennesker slutter å være kritiske kan andre ta fordel av det, som ved å spre fake news. Kunnskap er makt, så vi må aldri slutte å være kritiske, og vi må tørre å stille gode spørsmål.

Et relativt uskyldig eksempel på en filterboble er Spotify sine “Discover Weekly”-spillelister. Her ser de hva slags musikk du liker å høre på, og finner nye sanger innenfor samme sjanger. Jeg setter pris på at de finner nye sanger som de tror jeg vil like, men jeg blir ikke eksponert for noe som er i andre enden av musikkspekteret. På denne måten risikerer jeg å ikke oppdage sjangre jeg kanskje hadde likt veldig godt.