Google Power Search

Google Power Search er det nettkurs for å lære seg å bruke søkemonitorene mer effektivt. Kurset består av korte videosnutter med forklaringer av Daniel Russell, som er Senior Research Scientist hos Google, og etter videoene får du små oppgaver relatert til det du har lært. Kurset er gratis og du kan ta det over så lang tid som du ønsker.

Jeg har nå tatt nettkurset og vil dele de tipsene jeg synes var mest nyttige. Med dette håper jeg at du også blir mer bevisst på hvordan du søkeoptimaliserer med Google.

  1. Filtrering av søk
    Det er nok mange av dere som kjenner til at man kan fargefiltrere bilderesultatene man får opp på Google, men var du klar over at man kan filtrere etter animasjon, ansikt eller fotografi? Hvis det er noe spesielt du er på utkikk etter, prøv å lage en kontekst i filtreringen din.
  2. Hvordan finne de beste søke-ordene
    Når man skal søke etter noe bør man unngå å bruke hele setninger. Tenk litt gjennom hva du vil finne ut av, og hvilke nøkkelord som er mest beskrivende. Dersom du fortsatt ikke finner det du søker etter, kan du prøve å finne beskrivende synonymer som går inn i konteksten. Google har kommet med en funksjon som heter Question Answering. Denne funksjonen klarer å svare på banale spørsmål som høyden på et fjell, eller lengeden på en elv.


  3. Rekkefølge på søkeord
    Det blir brukt et ganske godt eksempel i kurset; om du søker på WHO. Det første som kommer opp er da Verdens helseorgansisasjon, men om du putter in “The” foran, vil du få opp det britiske rockebandet, og dersom du setter “A” foran, vil du få opp karakterene fra barneboken til Dr. Seuss.
    Søkemonitoren har blitt så smart at den forstår emojis.
  4. Ulike søkemotorer
    Google har ulike søkemotorer om det er noe spesielt du er på utkikk etter. Du har Google Scholar hvor du kan finne fagartikler og akademisk lesesotoff, Google Patents hvor man kan søke opp ulike patenter og patentsøknader.


  5. Fjerne irrelevante søk
    Visste du at man kan fjernesøk som ikke er relevante for det du er ute etter ved å sette inn et minustegn? Hvis man for eksempel skal lage sjokoladekake, men er allergisk mot egg, kan man søke “Sjokoladekake -egg”. Da vil du få opp oppskrifter uten egg. Denne funksjonen finnes foreløpig ikke i Norge, men jeg håper den kommer snart.
  6. Google Images
    Denne funksjonen sørger for at du kan søke med bilder. Om du har et bilde at et sted, men ikke er helt sikker på hvor det er i fra, kan Images finne dette ut for deg. Den kan også klare å spore hvor bildenes opphav er fra. For å finne frem kan du søke opp “Google bilder”, så får du opp en side som ser sånn ut:


  7. Reliabilitet
    Man bør alltid ta sikte på at det finnes flere sider av en sak. Derfor bør man sørge for at man leser flere artikler om samme sak, for å være sikker på at den første artiklen ikke er partisk. Prøv å finne synonymer eller ordlegg deg på en annen måte for å finne

Filterbobler og ekkokammer

Man tenker kanskje ikke så mye over hva slags innhold det er som dukker opp feeden sin i sosial medier. I følge Facebook, bruker en nordmann i gjennomsnitt litt over fire timer på skjermtid hver dag, og vi bruker i gjennomsnitt 1,7 sekunder på hvert innlegg.

En filterboble sørger for å tilpasse innholdet du får opp basert på hva du liker å se på/lese. Algoritmene klarer å plukke opp et mønster basert på hvor du trykker deg inn, eller stopper å scrolle. Konsekvensen av en filterboble er at man kun får opp poster som støttet det som du allerede er enig i.
Om du er veldig engasjert i politikk, for eksempel, og kun leser innlegg og kommentarer som støtter opp under det du selv mener, vil algoritmene sørge for å lage deg et ekkokammer med kun den typen innhold. Dette er skummelt med tanke på at tankene dine slutter å bli utfordret. Dersom vi slutter å bli utfordret, vil vi slutte å tenke kritisk, som igjen vil føre for at vi tar det vi leser for god fisk. Da vil vi leve i et uopplyst, trangsynt samfunn – som er noe av det farligste som kan skje. Når vi mennesker slutter å være kritiske kan andre ta fordel av det, som ved å spre fake news. Kunnskap er makt, så vi må aldri slutte å være kritiske, og vi må tørre å stille gode spørsmål.

Et relativt uskyldig eksempel på en filterboble er Spotify sine “Discover Weekly”-spillelister. Her ser de hva slags musikk du liker å høre på, og finner nye sanger innenfor samme sjanger. Jeg setter pris på at de finner nye sanger som de tror jeg vil like, men jeg blir ikke eksponert for noe som er i andre enden av musikkspekteret. På denne måten risikerer jeg å ikke oppdage sjangre jeg kanskje hadde likt veldig godt.

AI+kundeservice=sant?

Det er tydelig at den menneskelige kundeservicen er på vei ut av samfunnet. Vi har allerede begynt å se det i dagligvarebutikkene, hvor det stadig blir vanligere med selvbetjening. Amazon Go er en genial løsning på hvordan en butikk uten ansatte ser ut.
Om du ikke er kjent med Amazon Go, anbefaler jeg å se videoen jeg har lagt ved nederst i innlegget.

I dag er det ofte sånn at man blir møtt av en chatbot (24/7) dersom du trenger hjelp over telefon eller melding. Jeg opplevde et godt eksempel på dette i dag da samboeren min sin mobil døde og han ikke husket sin nye PIN-kode. Akkurat nå er vi midt i det karibiske hav, så å få tilgang på koden var lettere sagt enn gjort. Han kontaktet Ice gjennom messenger, her kommer det tydelig frem at disse robotene ikke har noe forståelse for kontekst, kun enkeltord. I det han skrev «Kritisk å få fikset det fort», oppfattet roboten bare ordet «fikset». Det er en lang vei å gå for chatbotene for å forstå problematikkene våre.

For enhver bedrift er kundeservice alfa og omega, og disse robotene kommer til å forbedre seg for hver dag som går. Ved å benytte oss av denne teknologien vil det bidra til å effektivisere arbeidet til de som jobber innenfor kundeservice. Teknologien klarer å luke ut de enkle sakene, så vi kan bruke menneskelige ressurser på de mer omfattende problemene.

Har du opplevd å bli betjent av en robot?

Kilder:

https://www.google.no/amp/s/www.forbes.com/sites/cognitiveworld/2019/07/02/ais-increasing-role-in-customer-service/amp/

Hvordan har smarttelefonen endret oss?

For et drøyt tiår siden kom den første iPhonen ut på markedet, og siden da har nyttefunksjonen og bruksområdet til telefonen eksalert noe enormt. Når var egentlig sist du brukte telefonen din til å faktisk ringe noen uten å bruke Messenger, WhatsApp eller lignenede?
I dag er vi faktisk så heldige at vi kan få tak i hvem vi vil, finne ut av hva vi vil og se hva vil kun med et par tastetrykk – er det ikke rart?

Da jeg tok trikken hjem i dag kunne jeg telle på en hånd hvor mange som ikke satt på mobilen under reisen. Det later til at det som skjer inne i den lille skjermen har tatt full kontroll over hverdagen. Det er alltid en melding som må sendes, eller en video som må sees, eller et innlegg som man kan like. Bare det å gå ut av døra uten å ta med øreproppene er utenkelig for de fleste i dag.

Når vi først er inne på det, kan vi jo snakke videre om hvordan TV-reklamen er døende. Man trenger jo ikke ta seg bryet med å skaffe seg verken TV eller TV-pakker når man kan ha så mange strømmetjenester man vil på PC og mobil. Du når ikke gjennom til de unge ved å sende reklamer mellom nyhetene og Charterfeber klokka ni på kvelden. YouTube er et kalssisk eksempel på hvor man ser at reklame før videoene har blitt helt vanlig. Disse reklamene er basert på Cookies, og vil da være mye mer relevant for deg enn de generelle reklamene på TV2.

Aldri gå glipp av noe

I dag kan du få med deg hva som helst uten å gå ut av døra. Webinarer og livestreaming, link-møter, har blitt vanligere og vanligere de siste årene. Kunnskap har aldri vært så lett tilgjengelig som den er i dag.

Begrepet FOMO, (fear om missing out), er i dag hyppig brukt om frykten for å gå glipp av noe eller å ikke føle seg inkludert. I følge DNB, har 6/10 følt FOMO. Dette tyder på at vi går i en usunn retning som går utover den mentale helsen.
Hvis du vil lese mer om det kan du klikke på linken.

Hva synes du om mobilbruken i dag? Er det i ferd med å bli et sosialt problem?